Til hovedinnhold

"Mindre plast" Innovasjonscamp 2024

For elever som jobber med løsninger for å redusere forbruk av plast og hindre forsøpling.

Farris 2 med kork Foto Helge Gjorven UE Norge

Nøkkeltall om plast i Norge

  • Vi bruker rundt 900 000 tonn plast hvert år, hvorav kun 9% av norskprodusert plast er resirkulert plast.
  • Vi kaster 540 000 tonn med plast hvert år.
  • Det meste av plasten brukes til emballasje, deretter følger dekk, tekstil og bygg og anlegg.
  • Emballasje utgjør 40 % av alt plastavfall i Norge.
  • Kun 24 % av plastavfallet gjenvinnes. Det resterende går til forbrenning, deponi eller som forsøpling.
Plastforbruk illstrasjon

Nøkkeltall om plast globalt

  • Vi bruker på verdensbasis 460 millioner tonn med plast hvert år, hvorav kun 6% (29 millioner tonn) er resirkulert.
  • Hele 10 % av all olje produsert per år går til å produsere plast.
  • Globalt oppstår 380 millioner tonn plastavfall hvert år, hvorav 18 % gjenvinnes, 26 % forbrennes og resten kastes på deponier, villfyllinger eller som forsøpling.
  • Globalt havner mellom 19 og 23 millioner tonn plast i hav og innsjøer årlig.

Mer fakta og kunnskap om plast.


Handelens Miljøfond

Hver gang du kjøper en plastpose på butikken går 3 kr til Handelens Miljøfond. Pengene blir til Norges største private miljøfond, og skal løse miljøproblemer knyttet til plast. For 2023 handlet hver voksne 104 bæreposer, totalt 574.000.000 poser. Totalt fikk fondet inn 700 millioner kroner. Pengene brukes for å støtte miljøtiltak knyttet til plast med visjonen: "plast i kretsløp – ikke i naturen".

Midlene går til

  • Redusert plastposebruk og bærekraftige alternativer
  • Rydde og forebygge plastforsøpling
  • Bidra til redusert plastbruk og sirkulær plastøkonomi

For skoleåret 2024/2025 støtter Handelens Miljøfond Ungt Entreprenørskap for at elever i hele landet skal kunne jobbe med ideer til sine elevbedrifter med økt kunnskap om plastproblematikken og inspirasjon til å finne gode løsninger knyttet til plast.


Hva er problemet med plastbæreposen?

Vi trenger jo en pose til å pakke inn søpla vår, så hva er problemet?

Vi må redusere plastforbruket. I Norge brukte vi 11.000 tonn plast bare til i plastbæreposer. Om vi alle kjøper avfallsposer til søpla er dette en pose med mye mindre plast, og dermed reduserer vi forbuket av plast. Målet er at flere bruker handlenett i butikken og avfallsposer til søpla. Om vi i Norge når målene for å redusere til 40 handleposer per person, vil vi samlet spare miljøet for ca 5.000 tonn plast, bare i lille Norge.

Graf antall plastposer i Norge

I Norge har vi brukt veldig mange plastposer. Hele 132 plastbæreposer kjøpte hver voksne nordmann på butikken i 2022. Men vi er på vei til å redusere dette. Så langt i 2024 ligger vi an til et forbruk på 80 poser. Men vi må lenger ned da alle landene i Europa har et mål om 40 plastposer per person i 2025.
Hva mer kan vi gjøre for å nå målet?


Gjenvinning av plast

I Norge kaster vi 540.000 tonn plast hvert år. For å redusere behovet for plast er gjenvinning en viktig faktor for å lykkes.

Gjenvinning, å bruke stoffer fra avfall og restprodukter på nytt. Begrepet brukes som fellesbetegnelse for forberedelse til ombruk (f.eks brukthandel), materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse (energigjenvinning).

Gjenvinning av plast er å bruke plasten på nytt. Dette kan være at den blir smeltet og brukt for å lage nye produkt, f.eks. nye brusflasker eller plastposer, men også om det blir benyttet til å lage ny energi eller produktene blir gitt videre til nye brukere eller solgt på bruktbutikk. https://snl.no/gjenbruk


Klær og tekstiler inneholder 50% plast, og er viktig å kunne gjenvinne mer av. Norge har en fabrikk for tekstilgjenvinning hvor de samler inn tekstiler og gjenvinner til nye fibrer som kan brukes for å lage nye tekstiler.

Farris med kork Foto Helge Gjorven UE Norge

Nå panter vi både flasken og korken og dermed reduserer vi plastavfallet og øker gjenvinningen av plast. Lurt, ikke sant?

Eu innførte et påbud gjeldene for hele Europa fra 2024 om at alle plastflasker skal ha kork som sitter fast på flasken (engangsplastdirektivet). Målet er redusert plastsøppel i naturen og økt gjenvinning. Nå panter vi både flasken og korken. I tillegg har mange produsenter av brus gått over til å benytte mye resirkulert plast i plasflaskene vi kjøper på butikken.

MILJØGIFTER OG MIKROPLAST

I følge BBC’s Blue planet havner over åtte millioner tonn plast i havet, HVERT år. Det blir 15 tonn hvert eneste minutt, like mye som en fullastet renovasjonsbil veier. Alle har sett ordentlig triste bilder av strender oversvømt med plast, grusomme bilder av skilpadder, fugler som sitter fast i plastringer, eller hvalen med mange kilo plast i magen.

Vi vet at dette ikke er bra, men HVA er det som er farlig med denne plasten?


Plastforbruk illstrasjon

Mikroplast

Plasten som havner i naturen brytes ikke ned, men brytes isteden opp i mindre og mindre biter. Til slutt blir den til det vi kaller for mikroplast, som er nesten umulig å fjerne fra naturen. Mikroplast i naturen forstyrrer økosystemene våre, og kan være skadelige for både mennesker og dyr. Les mer.

Problemet med mikroplast i naturen


Mikroplast naja bertolt jensen BJ Uo Zu0mpt0 unsplash

HAVET

Plast som havner i havet fører til forsøpling og miljøgifter som havner ut i økosystemet vårt.
Det er blitt estimert at rundt 8 millioner tonn plast ender opp i havet hvert år. Det tilsvarer cirka ett lastebillass med plast i minuttet, året rundt. (Greenpeace.no)

Det var i følge «rydderapporten fra 2023» mest vanlig å finne tau, plastflasker, matemballasje, lokk og korker, samt uidentifiserbare plastbiter under ryddeaksjonen. I tillegg ble det oppdaget betydelige mengder tau, uidentifiserbare plastbiter, sigarettsneiper, fiskekroker og ulike typer isopor. Disse materialene utgjør en betydelig risiko for forsøpling i Norge. (Holdnorgerent.no, 2023)


220610 Woolly Pot foto av Bioregion Institute 10

Her kan vi skrive noe om hva bildet illustrerer......

DYRELIVET

Dyr kan ta feil av plast og tro det er mat eller nyttematerialer for å bygge reier, som fører til at de setter seg fast, skader seg eller blir syke over tid.

Når plasten havner i mage og tarm, kan den gi en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring. Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. (wwf.no)


John cameron F Mr ZL Pd Dyx4 unsplash 1 8 mb

MENNESKER

Forskningen er fortsatt ganske fersk, men det er helt sikkert at kjemikaliene i plast har Hormonforstyrrende stoffer.
Noen typer PLAST (m/ bisfenoler) har for eksempel østrogen i seg, som kan forstyrre våre naturlige hormonsystemer. Det er funnet spor av mikroplast i menneskers blod, som forskere mener kan gi økning av sykdom, kan ødelegge for kroppens forbrenning. Plast kan også være relatert til høyere grad av kreft, fertilitetsproblem – vanskeligere å få barn.


Historien om plast i Norge

HVA ER EGENTLIG PLASTIKK?
- Fra antikkens tid: «plastikos» som betyr formbar.
Det finnes 3 kategorier: naturlige, halvsyntetiske og syntetiske plaster.
Naturlige plaster, som rav, skilpaddeskjell og horn, har vært i bruk i mange hundre år.

«Syntestiske plaster» er bygd opp av enkle uorganiske deler, Dette er ganske nytt ;)

NÅR KOM DEN FØRSTE «moderne» plasten?
Svar: 1908 - Den aller første helsyntetiske plasten, funnet opp av den belgisk-amerikanske kjemikeren Leo Baekeland.

1929

I Norge: Norsk Teknisk Porselen A/S i Fredrikstad lagde Norges første plastproduktet i 1929: - en stikkontakt i «bakelittfeugiat.»

10 Plastbedrifter i 1930-1940 årene. Disse blir viktige for å lage plastmaterialer for industri og krigsmateriell. Forskere begynner å finne på nye metoder og materialesammensettinger.

Etter 2. verdenskrig begynner vanlige nordmenn å få nytte av plast.


1950

På 50-tallet blir «vidundermaterialet PLAST» lansert for fullt!
Nå for forbrukermarkedet, med vanlige folk i fokus. Mange nye husholdnings- og leketøysartikler.

(!) I løpet av 30-årsperioden - 1950 og 1980 ble plast et av de aller mest benyttede industrimaterialene i verden.


1960 og 1970 tallet

Utover 60-70-tallet vokser plastindustrien i Norge og i verden.

PLASTEMBALASJEN tas i bruk for fullt i embalasje, handleposer, møbler, klær og båter. Visste du at mange norske bedrifter fikk kjempesuksess med PLASTBÅTER (glassfiber).

«Uansett hvor du snur deg, vil du nå finne et produkt av plast!»

Det ble stor vekst av plastproduserende selskaper og fabrikker i Norge, og bruken av plast økte kraftig i ulike sektorer som emballasje, bilindustrien, bygg- og anlegg, og husholdningsvarer. Feks: Melk! som tidligere ble solgt i glassflaske, ble nå solgt i plastbelagt papp, som det fortsatt gjør i 2024.


1980 1990 talet

Miljøbevissthet!
På 1980-tallet økte bevisstheten om miljøproblemer knyttet til plastavfall. Før dette handlet det mest om det vi søppelet man kunne se fra store dynger og dårlig avfallshåndtering, lukt og plassmangel.
Nå får man opp øynene for hvordan det påvirker natur, miljø og klima.
Dette førte til påbud om kildesortering og resirkulering for å håndtere økende mengder plastavfall.

(!) I 1990 kommer den første store klimarapporten fra FNs naturpanel, og sender sjokkbølger gjennom verden, at utslipp fra menneskelig aktivitet forårsaker global oppvarming.


2000 tallet

Fokus på bærekraft!!
På 2000-tallet ble fokus på bærekraft og miljøpåvirkning av plast økt betydelig.

Vi har økt bevissthet om plastavfallets negative effekter, Plastens råmaterialer olje og gass ikke er fornybare – og man begynner for fult å finne gode alternativer, og innføre tiltak og forbud mot enkelte typer plast.

Norge har innført tiltak som forbud mot visse engangsplastprodukter og økt satsing på resirkulering og materialgjenvinning av plastavfall.

VI er på riktig vei – men har fortsatt LANG vei for å gå for nå få til Sirkulærøkonomi for plast, å redusere engangsplastbruk, og hindre plastavfall på avveie.

Kanskje det neste punktet på tidslinja omhandler DIN ide for plast i en mer bærekraftig verden?




Hva er sirkulær plastøkonomi?

En av måtene for å bruke mindre plast er det viktig at vi resirkulerer og reparerer. Dette kalles sirkulær økonomi for å vise at vi benytter ressursene på nytt.

Opplett

Opplett AS

Opplett startet som en Ungdomsbedrift, og har nå fortsatt som en ordinær bedrift i Bergen. Opplett benytter restematerialer fra produksjon av regntøy/vinterklær og syr dette om til nett og sekker, godt tilpasset været i Bergen. Dette er et godt eksempel på sirkulær plastøkonomi hvor de benytter materialer av plast. Se mer

Fosserenseren EB

Fosserenseren Elevbedrift

Elevbedriften fra Rygge ungdomsskole har laget en prototype av et filter som samler opp plast i fosser slik at plasten ikke skal havne i havet. Om denne ideen blir realisert i elvene vil dette redusere plast og mikroplast i havet. Plasten som blir samlet i filteret blir gjennvunnet til ny plast eller forbrenning for å produsere energi.

Fiskenett til fotballmal

Nofir idrettsnett

Nofir lager idrettsnett av utrangerte fiskenett. Dette fører til store plast- og klimabesparelser og et godt eksempel på sirkulær plastøkonomi.